Bleken, Johannessen, Sitter: SPEKTER 06

08.12.05-15.01.06 (Galleri A)

Utstillingen finner sted i Galleri A

Galleri A har i SPEKTER utstillingene et ønske om å vise de betydligste nålevende malerne i Norge i det 20. århundere. Disse tre fra Trondheim har alle markert seg solid på den norske kunstscene. Oljemaleriene, pastellene og litogfrafiene er alle av nyere dato. Professor i kunsthistorie Magne Malmanger har her skrevet en tekst som gir et kunsthistorisk overblikk:

De tre kunstnerne som vises på denne utstillingen har alle markert seg sterkt i norsk maleri i annen halvpart av det 20. århundre. Kunstinteresserte flest vil vel komme til mønstringen med ganske klare forventninger. Den oppfatning de fleste har av disse kunstnerne, ble imidlertid fastlagt i 1960- og 70-årne, med et visst slingringsmon for eventuelle senere endringer i stil og arbeidsmåte. Det skal bli spennende å se om folk får sine oppfatninger bekreftet, eller om de går forvirret og ergerlige herfra. For tanken har vært at nå skal alle tre vise helt nye bilder.
De tilhører praktisk talt samme generasjon, idet de alle er født ikke så langt fra 1930. Inger Sitter var vel den som tidligst gjorde seg gjeldene. Hun var fra første stund meget aktiv på utstillingsfronten. Dessuten trakk hun tidlig ut av landet, og hun nøyde seg ikke med bare å reise, men har også hatt flere og til dels langvarige utenlandsopphold. Dette ga henne inngående kjennskap til europeisk samtidskunst allerede på et svært tidlig tidspunkt, og bidrar vel til å forklare at hun allerede ved midten av 1950-årene gikk over til et nonfigurativt formspråk. Litt senere kunne vi se en lignende utvikling hos Jens Johannessen, mens Håkon Bleken åpenbart har følt den nonfigurative uttrykksform som en tvangstrøye. Isteden beholdt han et formspråk i grenselandet mellom figurasjon og abstraksjon. Hos alle tre gjenspeiler valget av formspråk et bestemt uttrykksbehov. Med sine litterære assosiasjoner og sitt ideologiske engasjement har Bleken et særlig behov for å presisere sitt budskap, mens Johannessen alltid har ment at en politisk stillingtagen er en kunstners plikt som menneske og samfunnsborger, men ikke nødvendigvis hans oppgave som maler. Riktignok kom også han etter hvert til å gjeninnføre figurative trekk i sine bilder. Men det skjedde på lekende vis, slik at de gjerne behandles fritt, som utbyttbare formelementer. Jeg kunne tenke meg at Sitter står nærmere Johannesen i dette spørsmål.
For yngre malere idag vil nok slike distinksjoner være av underordnet betydning. Men vi skal ikke glemme at den gang våre kunstnere trådte inn på scenen, var den prinsipielle motsetning mellom figurativt og nonfigurativt av mange betraktet som interessant og viktig.
De tre kommer alle fra Trøndelag, men kan likevel ikke grupperes sammen som "trøndermalere". Denne betegnelsen passer egentlig bare på Håkon Bleken, som bor i Trondheim og har vært knyttet til miljøet rundt arkitektavdelingen ved NTH. Dertil ble han medlem av Gruppe 5, som i sin tid sprang ut av det samme miljøet. Også Sitter markerte et standpunk ved å gå inn i gruppen Terningen, som spilte en viss rolle i utstillingslivet i Oslo i annen halvpart av 1950-årene. Det er ikke mindre karakteristisk for Johannessen, at han aldri har tilhørt noen slik gruppe.
I en tid da det var litt av en mote å eksperimentere med de forskjelligste materialvirkninger, valgte de alle tre fortrinnsvis i å uttrykke seg gjennom maleriet. Men iallfall i perioder likte de også å tøye dette mediet så langt det rakk. Således kombinerte Sitter, især i 1960-årene, maleriet med collage. Omtrent samtidig utførte Johannessen endel fotocollager og dertil et mindre antall såkalte røntgenbilder. Etter hvert begynte han dessuten å skape sine oljemalerier med palettkniv, i en teknikk som best kan beskrives som en variant av sgraffito. Bleken har arbeidet mye med en kombinasjon av maleri og collage, idet han legger inn en bunn av fotocollage for deretter å male over den, slik at collagen skinner gjennom og spiller en avgjørende rolle for bildets virkning. For Johannessen har akvarellene spilt en særlig stor rolle, ved siden av oljebildene. Sitter og Johannessen har dessuten begge forsøkt seg med skulptur, mens Sitter og Bleken har arbeidet med relieffer og inkrustasjoner i stein. Dette sagt for å gi en utfyllende bakgrunn for de staffelibildene utstillingen omfatter. Som vi skjønner, er det noen ganske mangfoldige kunstnere vi her kan møte.

Magne Malmanger

Oslo, november 2005

Inger Sitter: "uten tittel" Inger Sitter: "TRICOLORE" Inger Sitter: "uten tittel" Jens Johannessen: "uten tittel"
Inger Sitter:
uten tittel
(2002)
litografi u/ramme
90 x 75
Inger Sitter:
TRICOLORE
(2004)
lito m/ramme
5.stk
Inger Sitter:
uten tittel
(2001)
litografi u/ramme
110 x 90
Jens Johannessen:
uten tittel
(2000)
litografi m/ramme
5.stk
Jens Johannessen: "uten tittel" Jens Johannessen: "uten tittel" Håkon Bleken: "BASUNENGEL" Håkon Bleken: "SELSKAPSLIV/SELSKAPSDØD"
Jens Johannessen:
uten tittel
(2000)
litografi m/ramme
5.stk
Jens Johannessen:
uten tittel
(2000)
litografi m/ramme
5.stk
Håkon Bleken:
BASUNENGEL
(2005)
litografi m/ramme
3.stk
Håkon Bleken:
SELSKAPSLIV/SELSKAPSDØD
(2005)
litografi m/ramme
3.stk
Håkon Bleken: "DRAMA" Håkon Bleken: "RUINER II" Inger Sitter: "PÅ VEI OPPOVER" Inger Sitter: "LETTENDE"
Håkon Bleken:
DRAMA
(2005)
litografi m/ramme
3.stk
Håkon Bleken:
RUINER II
(2002)
pastell
100 x 125
Inger Sitter:
PÅ VEI OPPOVER
(2005)
akryl på lerret
140 x 110
Inger Sitter:
LETTENDE
(2005)
akryl på lerret
150 x 125
Inger Sitter: "BLÅTT GLØTT" Håkon Bleken: "DEMNING" Jens Johannessen: "OMRINGET" Jens Johannessen: "KRIGSMASKINEN II"
Inger Sitter:
BLÅTT GLØTT
(2005)
akryl på lerret
80 x 65
Håkon Bleken:
DEMNING
(2002)
pastell
105 x 125
Jens Johannessen:
OMRINGET
(2005)
olje og tusj på lerret
100 x 70
Jens Johannessen:
KRIGSMASKINEN II
(1989)
litografi, akvarell
140 x 285
Norwegian English