Jørn Vestad: LIVING IN A CIVILIZED WORLD

24.09.09-18.10.09 (Galleri A/A minor)

Utstillingen finner sted i Galleri A og Galleri A minor

Døden, seksualiteten og skjebnen i en sivilisert verden


«Civilization is hideously fragile...
there's not much between us
and the Horrors underneath,
just about a coat of varnish.»
- C.P. Snow

Sivilisasjon er et begrep som er hyppig i bruk i og om vår kultur. Begrepet, som springer ut av det latinske ordet for borger (civis), brukes stort sett om høyt teknologisk og filosofisk utviklede samfunn med forholdsvis komplekse sosiale strukturer. Begrepet er knyttet til den vestlige idéen om en historisk utvikling fra barbariske stammer som jaktet på dyr og sanket mat i skogen til avanserte moderne stater med jordbruk, urbanitet, infrastruktur, handel, demokrati og menneskerettigheter. I dette ligger det også en tanke om at den siviliserte delen av verden har beveget seg til et høyere etisk og kunnskapsmessig nivå. Det siviliserte samfunn står altså som en kontrast til usiviliserte eller primitive samfunn. Men hva innebærer det egentlig å leve i en sivilisert verden?

Angrepet på World Trade Senter i New York den 11.september 2001 har vært et paradigmeskifte i forhold til hvordan vesten, og særlig Amerika, ser på seg selv. Den vestlige uskylden ble brutt, sivilisasjonens idealer ble satt på prøve og vesten lever nå i en eksistensiell tvil på egne verdier. For kunstner Jørn Vestad vokste det ut av denne erfaringen en interesse for skyggesidene av den menneskelige sivilisasjonen.

I utstillingen ”Living in a civilized world” tar Vestad utgangspunkt i problemstillinger rundt vårt bilde av den vestlige verden som sivilisert. De siste 8 årene har han med undring i blikket observert forskjellige aspekter ved det hypermoderne samfunnet vi lever i. Den refleksjonen han har gjort seg rundt det siviliserte samfunnets paradokser har han overført til en mengde store og små malerier. Flere av dem står som altertavler over vår tids bestialitet.

Vestad har laget en kompleks malerisk fremstilling av samfunnet slik han ser det rundt seg, ofte med utgangspunkt i de store spørsmålene rundt religion, politikk og makt, men også med utgangspunkt i spørsmål rundt seksualitet, drømmer om kjærlighet, drømmer om livet i storbyen og skjebner. Med innslag av humor og tragedie, klassisk komposisjon og populærkulturelle motiver har Vestad avbildet den uoversiktlige verden vi lever i og laget et kraftfullt tidsbilde av begynnelsen på et nytt årtusen.

*

Bildene i denne utstillingen består av en sammensetning av motiver hentet fra aviser, reklame, internett og hele den visuelle kulturen vi omgir oss med. Vestad har plukket ut akkurat de delene av billedverden som han mener passer i komposisjonen og skapt helt egenartede olje- og acrylmalerier. Det fragmentariske i bildene hans speiler en verden i oppløsning, men den stramme komposisjonen holder det hele på plass i meningsdannende konstellasjoner.

Maleriene hans kan beskrives som rene valørmalerier hvor han utforsker lys og skygge. Han balanserer mellom en stramhet i komposisjonen og en utforsking av nye former, ofte ligger bildene tett opptil silketrykk eller sjablongmaleri i utseende, men de er alltid nitidig malt for hånd uten overføringsteknikker. Maleriene tilbyr en overraskende kontrast mellom den sirlige utførelsen og koloritten og det (ofte) tragiske innholdet.

Lerretene blir møteplasser for det tradisjonelle i kunsten – i såvel utførelse som motiv – og det samtidige, noe som skaper et bredt historisk spenn i maleriene og minner betrakteren på at også kunsten spiller en viktig rolle i historien om vesten som det siviliserte samfunn.

*

I bildet Vestad humoristisk har kalt Don’t fuck with Mickey Mouse bygger han en pastisj over et klassisk pieta-bilde av Bruegel – Jomrfu Maria med den avdøde sønnen på fanget. I Vestads variant har Jesus ansiktet til Mikke Mus og Jomfru Maria er ikledd gassmaske. Bakgrunnen er prydet med farvene og stjernene fra det amerikanske flagget, et par fly på vei inn i bildet og frihetsgudinnen, noe som gjør referansen til 11.september åpenbar. Det blir naturlig å tolke Disneyfiguren som symbol på Amerikas ukritiske tro på universaliteten i vestens demokratiske prosjekt og barnlige naivitet rundt konsekvensene av sin deltagelse i en globalpolitisk verden. Straffen for å tvinge seg inn i diktatoriske regimer under påskudd av å bringe (den kapitalistiske) sivilisasjonen til de primitive, blir døden.

Døden er sentral i flere av bildene i utstillingen. I Final decision møter vi et portrett av grungelegenden Kurt Cobain med en sort glorie rundt hodet og en pistol i hånden. Selvmordet er en underlig konsekvens av velferdssamfunnet som det er vanskelig å gi mening. Den eksistensielle romantiseringen av døden som har fulgt den vestlige kulturen siden Goethe skrev Den unge Werthers lidelser virker paradoksal i lys av stadig bedre livsvilkår i det vestlige samfunnet.

Også i bildet The last trip er det døden det rettes fokus mot. Bildet viser et offentlig toalett sett ovenfra med en død figur liggende ved siden av. Tittelen spiller på den siste rusen og den siste reisen og bildet er en velkomponert kommentar til at heroinoverdoser finner sted overalt, selv i rike Oslo by. Dette er en uverdig måte å dø på for et menneske i en demokratisk velferdsstat, men det er en klar følge av strukturer i det moderne og urbane samfunnet vi lever i. Med tanke på at toalettet er noe av det som regnes som essensielt i utviklingen av vår sivilisasjon, og at offentligheten er kjernen i en demokratisk stat, blir døden på et offentlig toalett (kanskje på Oslo S) nesten som grov satire å regne.

*

Der det er død er ikke seksualiteten langt unna. Den unge Sigmund Freud mente å se en sammenheng mellom Thanathos – dødsdriften – og Eros – seksualiteten – i den menneskelige psyke. I bildene til Vestad kan man kanskje ane denne sammenhengen i at den seksualiteten som vises her ofte er knyttet til brutalitet, overgrep og utbytting. I bildene Daddy’s girl, Rubberdolls don’t talk og Working girl blir vi konfrontert med et annet paradoks i den (seksual)opplyste verden. Nemlig den grad av nedverdigelse og perversitet som finner sted i sivilisasjonens mørkerom.

Daddy’s girl kan man vel si har en selvforklarende tittel. Seksuelle overgrep mot barn er et av det siviliserte samfunns største mysterier. De maktstrukturene som utspiller seg her står i en skarp kontrast til den maktkritikken og det ønsket om utjevning av forskjeller som vesten uttrykker i offentligheten. Bildet har form som en omvendt pieta – med far og datter istedet for mor og sønn. Det blir en negasjon av den tryggheten, omsorgen og kjærligheten man kobler til relasjonen mellom foreldre og barn.

Kirkens paradoksale forhold til seksualitet, med stadig nye avsløringer av prester som forgriper seg på barn, er temaet for Rubberdolls don’t talk. Mens den katolske kirken prediker sølibat, praktiserer kirkens øverste menn perverse seksuelle relasjoner, ofte med guttebarn. I bildet vises en pave med en oppblåsbar sexdukke på fanget som kan leses som kunstnerens humoristiske forslag til løsning på situasjonen.

I Working girl er det prostitusjon som problematiseres. Motivet er bygget opp med Marilyn Monroe som helgen og rundt henne florerer det gatepiker som henger på hjørnene og venter på kunder. Den gamle klisjeen om kvinnen som madonna og hore blir åpenbar og problematisk.

*

Barnets rolle i Vestads malerier er knyttet til et begrep om skjebne. I de to maleriene Big boys don’t cry og Boombangabang møter vi bysantiske mor og barn-ikoner, men det er noe som skurrer. I det første ligger sønnen over fanget til Jomfu Maria og får ris. Rundt ham er det helikoptere og barnesoldater. I det andre bildet sitter sønnen på fanget til moren, i hånden holder han en håndgranat. Bildene stiller spørsmål rundt oppvekstvilkår og skjebner – hva er det som gjør barn til soldater og selvmordbombere? Det kan være lett å glemme at voksne mennesker også har vært barn og at skjebnen blir staket ut tidlig i livet.

Dette er kanskje noe som kan sies å være en gjennomgående tematikk i hele utstillingen, noe som knytter de forskjellige arbeidene sammen. Spørsmål rundt skjebne blir fulgt opp på forskjellig måte i malerier som Poppies forever, som viser en narkoman baby og Street life, som viser en gatemusikant og en jente som selger på gaten. Det blir et spenn mellom sivilisasjonen som begrep og ideell samfunnsform og hvordan de individuelle historiene faktisk formes og leves.

”Lvinig in a civilized world” er en utstilling med mange forskjellige årer som strømmer ved siden av hverandre, over hverandre og om hverandre. Helheten utgjør et konglomerat av bilder, historier og skjebner som lever side ved side. Sammen utgjør de et broket bilde av nesten et tiår i en kompleks og uoversiktlig verden som vi refererer til som sivilisert.

Andre Gali
Redaktør i Kunstforum

Jørn E. Vestad: "THE JOURNEY" Jørn E. Vestad: "SOMWHERE OVER THE RAINBOW" Jørn E. Vestad: "CATWALK" Jørn E. Vestad: "MEMENTO MORI"
Jørn E. Vestad:
THE JOURNEY
(2009)
akryl på lerret
250 x 110
Jørn E. Vestad:
SOMWHERE OVER THE RAINBOW
(2009)
akryl på lerret
250 x 75
Jørn E. Vestad:
CATWALK
(2009)
akryl på lerret
250 x 75
Jørn E. Vestad:
MEMENTO MORI
(2009)
akryl på lerret
240 x 110
Jørn E. Vestad: "BIG BOYS DON´T CRY" Jørn E. Vestad: "POPPIES FOREVER" Jørn E. Vestad: "BOOM BANG A BANG" Jørn E. Vestad: "RUBBER DOLLS DON´T TALK"
Jørn E. Vestad:
BIG BOYS DON´T CRY
(2009)
akryl på lerret
180 x 110
Jørn E. Vestad:
POPPIES FOREVER
(2209)
akryl på lerret
180 x 110
Jørn E. Vestad:
BOOM BANG A BANG
(2009)
akryl på lerret
180 x 110
Jørn E. Vestad:
RUBBER DOLLS DON´T TALK
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad: "URBAN BOY" Jørn E. Vestad: "THE LAST TRIP" Jørn E. Vestad: "PIETA - DON`T FUCK WITH MICKEY MOUSE" Jørn E. Vestad: "WORKING GIRL"
Jørn E. Vestad:
URBAN BOY
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad:
THE LAST TRIP
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad:
PIETA - DON`T FUCK WITH MICKEY MOUSE
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad:
WORKING GIRL
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad: "DADDYS GIRL" Jørn E. Vestad: "FINAL DECISION" Jørn E. Vestad: "DAILY NEWS.COM" Jørn E. Vestad: "STREETLIFE - MONKEY BUSINESS"
Jørn E. Vestad:
DADDYS GIRL
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad:
FINAL DECISION
(2009)
olje på lerret
200 x 100
Jørn E. Vestad:
DAILY NEWS.COM
(2009)
olje på lerret
180 x 120
Jørn E. Vestad:
STREETLIFE - MONKEY BUSINESS
(2009)
akryl på lerret
125 x 90
Jørn E. Vestad: "KISS HIM" Jørn E. Vestad: "VENUS AND MARS" Jørn E. Vestad: "AMOR FATI" Jørn E. Vestad: "A GIRLS BEST FRIEND - HEROINE"
Jørn E. Vestad:
KISS HIM
(2009)
akryl på lerret
125 x 100
Jørn E. Vestad:
VENUS AND MARS
(2009)
akryl på lerret
125 x 100
Jørn E. Vestad:
AMOR FATI
(2009)
akryl på lerret
120 x 80
Jørn E. Vestad:
A GIRLS BEST FRIEND - HEROINE
(2009)
akryl på lerret
90 x 60
Jørn E. Vestad: "LONELY DUCK" Jørn E. Vestad: "SIZE MATTERS" Jørn E. Vestad: "A GIRLS BEST FRIEND - DOLL" Jørn E. Vestad: "SKY IS THE LIMIT"
Jørn E. Vestad:
LONELY DUCK
(2009)
akryl på lerret
90 x 60
Jørn E. Vestad:
SIZE MATTERS
(2009)
akryl på lerret
90 x 60
Jørn E. Vestad:
A GIRLS BEST FRIEND - DOLL
(2009)
akryl på lerret
90 x 60
Jørn E. Vestad:
SKY IS THE LIMIT
(2009)
akryl på lerret
90 x 60
Norwegian English