Unni Askeland: JEG VIL IKKE DØ

06.09.18-30.09.18 (Galleri A/A minor)

Utstillingen finner sted i Galleri A og Galleri A minor

VELKOMMEN TIL VERNISSAGE TORSDAG 6. SEPTEMBER KL 18!

Consciousness is much more than the thorn, it is the dagger in the flesh.
― Emil M. Cioran

I wake up and I see the face of the devil, and I ask him, "What time is it?" And he says,
"How much time do you want?"
― Diamanda Galás

Helt først; en billedkunstner som, slik det oftest foregår, stiller ut jevnlig, vil nødvendigvis over tid få arbeidet sitt gransket med voksende interesse av øyne som har fulgt med, mennesker som kommer tilbake, fordi der er noe – hver gang – som blir alt mer bekreftet for hver ny runde. Det er ikke noen regel, dette; folk er nå en gang forskjellige og ting forandrer seg, men der vil bestandig være noen som følger med over et større tidsrom, og noen ganger helt fra starten. Hvis det ikke skjer noen helt radikale brudd innenfor kunstnerskapet – den abstrakte maleren blir plutselig en figurativ skulptør, den konservative steingodskeramikeren begynner med utagerende peformance (these things can happen, you know?) – vil man som gjenganger bland publikum oppnå den symbiose der hver ny utstilling, eller tilsvarende manifestasjon, blir å se som den ytterste årringen på et tre der røttene bare sprer seg alt dypere ned under overflaten.

Når Unni Askeland i 2018 adresserer døden direkte virker det sett fra dette perspektivet – jeg er en av de som fulgt med, skjønner dere – både helt logisk og med den der følelsen av ting som faller på plass. Var det ikke bestandig det som lurte bak identifikasjonen med det aller blondeste ikonet: Marilyn Monroe? Kan noen forholde seg til Marilyn Monroe uten å se for seg dokumentasjonen av det siste åstedet? Den nakne kroppen plassert på mage, telefonen på gulvet, politimannen som peker på pilleboksene? Eller, når Edvard Munch ble resirkulert – var det ikke selve fraværet av den kanoniserte kunstneren som mest gjorde seg gjeldende i gjentakelsene av malerstrøkene? Eller, nærmere i tid; den hensynsløse eksponeringen av den egne kroppen som - la oss si det som det er - de aller fleste kunstnere med hang til den slags (meg selv inkludert) gir opp ganske fort etter man har bikket 40, men som Unni Askeland gud hjelpe oss begynte med etter fylte 50. Ikke nødvendigvis motivert av dødsdrift, kanskje heller på ren trass. En markering av det statement som først hamres inn her og nå: Jeg vil ikke dø. Som kunstnerisk konsekvens på bakgrunn av bruken og gjenbruken av biografisk materiale, og det faktum at dette også dreier seg om et kjendisskap og tilstedeværelsen som mer eller mindre offentlig person. Klærne må ganske enkelt kastes når ting spisser seg til, slik de gjør – vi driver ikke å leker samtidskunst her. Fra medias interesse for en opprivende skilsmisse, til en kamikaze-liknende undersøkelse av dating-appenes realitet, der Tinder blir et kunstnerisk verktøy og transportmiddel – og der den egne dødens realitet etterhvert presser seg på, gjør seg synlig en morgen i baderomspeilet. Det er det her vi har kunsten til. Det hjelper overhodet ikke når kroppens funksjoner en gang stenger og takker for seg, men gitt nok forberedelser og en grad av konsentrasjon i øyeblikket vil jeg si sjansene for en heldig gjenfødelse er over middels gode – men det er nå min konklusjon. Og den kan forandre seg. Alt gjør jo det – det er liksom det som er poenget.

Nesoddtangen i august 2018
Tommy Olsson

Unni Askeland : "VÆR MED NÅPDIG" Unni Askeland : "MIN HAGE" Unni Askeland : "SELVPORTRETT SOM SINGEL" Unni Askeland : "CANDYSCAPE II"
Unni Askeland :
VÆR MED NÅPDIG
(2018)
akryl på lerret
200 x 400
Unni Askeland :
MIN HAGE
(2018)
akryl på lerret
67 x 57
Unni Askeland :
SELVPORTRETT SOM SINGEL
(2017)
DGP
56 x 49
Unni Askeland :
CANDYSCAPE II
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland : "CANDYSCAPE II" Unni Askeland : "SNE" Unni Askeland : "MIN MÅNE" Unni Askeland : "RØDT LANDSKAP"
Unni Askeland :
CANDYSCAPE II
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland :
SNE
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland :
MIN MÅNE
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland :
RØDT LANDSKAP
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland : "DE TO" Unni Askeland : "CANDYSCAPE III" Unni Askeland : "LANDSKAP I" Unni Askeland : "LANDSKAP III"
Unni Askeland :
DE TO
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland :
CANDYSCAPE III
(2018)
akryl på lerret
120 x 100
Unni Askeland :
LANDSKAP I
(2018)
akryl på lerret
30 x 30
Unni Askeland :
LANDSKAP III
(2018)
akryl på lerret
30 x 30
Unni Askeland : "LANDSKAP III"    
Unni Askeland :
LANDSKAP III
(2018)
akryl på lerret
30 x 30
   
Norwegian English