Glenn M. Skibsted

SCENES FROM WHAT CHANGED

25. mai – 12. juni

Glenn M. Skibsted (f.1977) jobber ut i fra observasjoner av den menneskelige natur, lys og miljø. De er portrettert som scener fra hverdagen hvor det å tenke, føle og handle er et naturlig ledd i utviklingen mellom mennesker. Han har lenge jobbet med tilnærminger rundt temaet samlere. Grunntanken er at materialismen opptar mennesket i så stor grad at dette prioriteres fremfor de rundt oss.

En av Freuds definisjoner av en samler dreier omkring den kontrollerende og impulsivt mørke siden ved å samle. Nemlig behovet mennesket har for å eie et objekt man begjærer. Dette begjæret starter ved fødselen, ifølge ham.

For Skibsted fremstår mennesket nakent, forsvarsløst og nesten meningsløst når begjæret setter alt på spill. Begjæret etter det materielle. I en verden hvor mennesket er i ferd med å komme i annen rekke, og behovet for å heve seg er viktigere enn noe annet. Han vil utforske identitet, tradisjon og tilhørighet.

Som maler jobber han hele tiden med å finne nye veier. Søke utvikling, finne flere måter å tilnærme seg budskapene han ønsker å formidle. Målet er å aldri stoppe opp, stadig jobbe frem nye teknikker og finne ytterligere energi som tenner en gnist både i kunstneren og beskueren. Han etterstreber at maleriet skal være mer enn et bilde. Det skal gjerne ha flere bunner. Det skal ha rot i noe fra livene våre, gjerne gi en følelse av uro. Det skal kreve noe.

Han legger mye tid i forarbeid til arbeidene sine. Han bruker blant annet miniatyrmodeller. Mange av disse lager han selv. Dette er for å komme nærmere objektet før det skal males. Noen ganger bruker han modeller (mennesker), andre ganger leter han opp gamle bilder eller tar nye fotografier som han føler innehar den rette egenskapen i forhold til det budskapet han ønsker å formidle.

Han har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum i Norge. Han har dessuten tidligere deltatt på utstillinger i Østerrike, USA og Italia. Skibsted maler i olje og har et figurativt uttrykk med innslag av moderne elementer.

Kristin B. Søhoel, dramatiker og forfatter mener: «Han vil skape en uro, spille på tynne strenger, åpne nye dører, rope et varsku om det isolerte individet. Det mennesket som står alene i møte med en stadig mer fremmedgjørende verden.

Den menneskelige natur, lys og miljø er grunnbasen i arbeidene. Det er ofte scener fra hverdagen, hvor det å tenke, føle og handle, alene eller sammen med andre blir viet plass.»

Skibsted holder fast ved et figurativt og fortellende uttrykk. Maleriene er fremført i en kalkulert kolorisme, med strøk som grenser mot det ekspresjonistiske, fremstillende interiører, moderne arkitektur, fugler, landskaper og grupper av mennesker. 

Tommy Olsson (Kritiker i Klassekampen) har tidligere uttalt at «…koloritten er ofte hinsides djerv. Det han gjør med fargene er egentlig umulig. Jeg aner ikke hvordan det går til.»

Meld deg på vårt nyhetsbrev

        Meld deg på vårt nyhetsbrev