Jørgen Platou Willumsen

DA JEG BEGYNTE Å GÅ

3. april – 11. mai

DA JEG BEGYNTE Å GÅ er Jørgen Platou Willumsen sin syvende separatutstilling i Galleri A. Veien til mål for denne utstillingen har bokstavelig talt vært lang, og på et personlig plan betyr den ekstra mye.

« Det var ikke før vi flyttet ut av byen med to små barn, en tredje på vei, og mulighet til å bygge mitt eget atelier i hagen, at jeg forsto at noe måtte endre seg. Flyttingen kostet meg mye fysisk og mentalt, og i en periode på åtte måneder var pensel og fotoapparat byttet ut med malerulle og hammer. Da den nye normalen var tilbake, hadde mye forandret seg. Verden ønsket seg tilbake slik vi kjente den før Corona, men det gikk ikke mer enn noen måneder før Russland gikk til angrep på Ukraina, rentene økte og en energikrise banket på døra. Det føltes som om jeg måtte begynne på nytt. Selvsikkerheten jeg tidligere hadde følt på var byttet ut med tvil, og på lik linje med en verden som bokstavelig talt var snudd på hodet så den tidligere ubekymrede fremtiden plutselig mer usikker ut.

Hele dette prosjektet startet med at jeg ville komme nærmere det jeg virkelig bryr meg om i livet. I ti år har jeg jobbet i et atelier som har vært like inspirerende som en tannleges venteværelse – med temaer som kretser rundt menneskers forhold til natur, uten egentlig å ha brukt særlig mye tid i naturen som en del av hverdagen. Som en tålmodig soldat har jeg sittet i atelieret og egentlig lengtet etter frisk luft. Fra et «tannlegeventeværelse» på Carl Berner til eget atelier i hagen, skulle jeg forme en ny hverdag.
Jeg begynte å gå. Med kamera rundt halsen på jakt etter nye motiver, innser jeg med tiden at den tålmodige soldaten som bevoktet det venteværelse-aktige rommet på Carl Berner forsvinner mellom fingrene mine. Meningen med det jeg driver med ble med ett til noe større, og naturen som har vært den viktigste energitilførselen min helt fra jeg var liten har plutselig blitt en del av ar- beidsdagen. Jeg forstår noe viktig i denne prosessen. Én, mange timer i atelieret er ikke synonymt med kvalitet. To, jeg kunne nå ta med meg naturen inn i hverdagen. Magien i å lete etter motiver og være der når de små øyeblikkene inntreffer. Det å gå har blitt til terapi, det ble veien tilbake og det har vært og er en ekstremt viktig faktor for tilstedeværelse. 

Maleriene som har kommet ut av denne prosessen er mer detaljert enn tidligere. Kontrasten mellom tilstedeværelsen i de hastige endringene i naturen til den langtekkelige prosessen med å få alt festet til lerretet, gir meg tid til å reflektere over øyeblikkene og senke tempoet i en hverdag som er fylt med støyende impulser. Naturen gir meg kraft, men det samme gjør tiden i atelieret. Samspillet mellom det spontane og kjappe, og det nitidige arbeidet som legges ned. De samme kontrastene ligger også i hvordan jeg utformer et bilde. Bakgrunnene styres av en blanding av kontrollerte og ukontrollerte prosesser, men motivene er direkte og presise. For første gang på veldig lenge føles det vanskelig å skulle gi slipp på maleriene.

Verden vil aldri bli som den var. Og selv om jeg skulle ønske det så roligere ut i horisonten, så er i hvert fall denne utstillingen en påminnelse om hvor viktig det er å ha kontakt med naturen og være obser vant for alle de små undrene som skjer der ute hver dag. For bare det i seg selv kan gi oss ro og etterlengtede pauser i en ellers turbulent tid. »

Jørgen Platou Willumsen Oslo, mars 2025

Det er motiver fra Krokskogen, Vestmarka, Kolsåstoppen, Sætremarka, Hosle, Bunnefjorden, Sandefjord, Konglungen, Holmsbu, Larvik og Sverige – Tanumshede.