ECO

Bjarne Svanøe, Halfdan Hallseth og HaMa Woods

25. mars- 19. april

VELKOMMEN TIL VERNISSAGE ONSDAG DEN 25. MARS KL 18

Bjarne Svanøe

Bjarne Svanøes (f. 1954) malerier beveger seg i skjæringspunktet mellom det figurative og det ekspressive, der landskap, kystlinjer og byrom oppløses og gjenoppstår i maleriske strukturer. Motivene er gjenkjennelige, men aldri statiske – de er i kontinuerlig bevegelse. Svanøe arbeider med naturen som et levende system, der lys, farge og form ikke bare beskriver, men også transformerer motivet. Penselstrøkene skaper rytme og dynamikk, og bildene fremstår som prosesser snarere enn endelige representasjoner. I denne tilnærmingen oppstår en utvidet forståelse av landskapet: ikke som et avgrenset motiv, men som en del av et større økologisk og sanselig kretsløp. By og natur inngår i samme visuelle og konseptuelle helhet, og skillet mellom det organiske og det menneskeskapte blir mindre tydelig.

Svanøes praksis åpner dermed for en opplevelse av naturen som noe flytende og sammenvevd – et system i stadig endring, hvor mennesket ikke står utenfor, men er en integrert del av helheten. Bjarne Svanøe er kjøpt inn av de to største kunstsamlerne på Vestlandet: Mowinckelsamlingen og Griegsamlingen.

Noen tidligere uttalelser om Svanøes kunst:

Oseana Kunst- og kultursenter, august 2021, Kunstanmelder Renate Rivedal, Bergens Tidende, august 2021.

“Mens jeg beveger meg rundt i rommet er det som jeg plutselig «forstår dem». Svanøes malerier, spesielt kystlandskapene, forandrer form og farge foran øynene min. Store flater bugner inn og ut av forgrunn og bakgrunn, og blir til en slags malerisk film». Tankene spinner rundt hvordan han har jobbet seg frem til dette magiske resultatet. «Kunst for kunstens skyld» løftes frem.

Anfinsen Kunst AS, Kulturstiftelsen Fengselet, november 2011.

«Separatutstilling med malerier av en av Vestlandets fineste landskapskunstnere – maleren Bjarne Svanøe.» Erik Anfinsen, Anfinsen Kunst

Halfdan Hallseth

I Chernobyl Series undersøker Halfdan Hallseth (f. 1973) et landskap hvor menneskets tilstedeværelse er redusert til spor, ruiner og fravær. Med utgangspunkt i Tsjernobyl aktualiserer han et fremtidsscenario der naturen gradvis gjenvinner territorier som tidligere var dominert av menneskelig aktivitet. Hallseths fotografiske praksis befinner seg i et felt mellom det dokumentariske og det konseptuelle. Motivene fremstår som stille og avdempede, men rommer samtidig en underliggende dramatikk – en langsom, men uopphørlig transformasjon. Naturen opptrer ikke som bakteppe, men som en aktiv kraft som bryter ned, dekker til og omformer.

Tidsdimensjonen er sentral i arbeidene. Det som en gang var symboler på fremgang og kontroll, fremstår nå som midlertidige strukturer i møte med naturens langsiktige prosesser. Gjennom denne forskyvningen tematiserer Hallseth menneskets begrensede varighet og utfordrer forestillingen om sivilisasjonens stabilitet. Hans arbeider åpner for en refleksjon rundt menneskelig arroganse, men også rundt naturens iboende evne til regenerasjon – en kraft som opererer uavhengig av menneskelig intensjon.

HaMa Woods

HaMa Woods (f. 1981) arbeider i et visuelt språk forankret i stencil- og gatekunst, der presise, håndkuttede sjablonger og lagvis oppbygning danner komplekse og umiddelbart gjenkjennelige uttrykk. Motivene hennes – ofte dyr plassert i urbane omgivelser – etablerer et tydelig spenningsfelt mellom natur og kultur. Gjennom sin praksis tematiserer Woods menneskets påvirkning på økosystemet, med særlig fokus på forbruk, urbanisering og bærekraft. Verkene hennes kombinerer en sterk visuell tiltrekningskraft med en tydelig konseptuell kjerne, der det estetiske og det kritiske virker sammen.

Woods har markert seg både nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom deltakelse på anerkjente arenaer som Nuart Festival i Stavanger og SCOPE Art Show i Miami. Hun har også samarbeidet med ulike institusjoner og kommersielle aktører, hvor hennes karakteristiske uttrykk har blitt brukt i prosjekter som kobler kunst, offentlig rom og samfunnskommentar.

Ved å plassere det ville inn i det urbane, skaper hun forskyvninger som utfordrer etablerte forestillinger om kontroll og dominans. Dyrene fremstår ikke som fremmede elementer, men som påminnelser om et økologisk fellesskap vi er en del av – og som vi samtidig er i ferd med å endre. Woods’ arbeider opererer i skjæringspunktet mellom det estetiske og det politiske. De inviterer ikke bare til betraktning, men til refleksjon over ansvar, konsekvens og muligheten for endring – og peker samtidig på hvordan kunst kan fungere som en aktiv stemme i samtidens miljødebatt.